Hva sier Barneloven om Foreldreretten?

Begrepet «Foreldreretten» brukes ikke i Barneloven og andre juridiske tekster. I stedet brukes begrepet «Foreldreansvaret». Begrepet Foreldreretten benyttes fortsatt en god del i dagligtale og i ikke-juridiske tekster.

Det er tankevekkende at Barneloven bruker ordet «Foreldreansvaret», som er et svakere ord, og med en innsnevret betydning i forhold til begrepet «Foreldreretten». Hva dette betyr for foreldres autoritet og rettigheter i eventuelle tvister med Barnevernet eller rettsvesenet gir grunn til refleksjon.

Kapittel 5 i Barneloven (§ 30 - §41) handler om «Foreldreansvaret».

Barnelovens § 30 har tittelen: «Innhaldet i foreldreansvaret». Paragrafen har følgende ordlyd:

Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Har foreldra sams foreldreansvar, skal dei ta avgjerdene saman. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.

Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.

Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode.

Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i vergemålsloven.

Hele Barneloven kan leses her.