Momenter når man vil kommunisere sin uro og bekymring på grunn av undervisning eller aktiviteter om kjønn.
1. DET FØRSTE MØTET. Når du/dere tar kontakt med skolen eller barnehagen og får avtalt en samtale med rektor eller barnehagestyrer, bør du/dere ikke forutsette at rektor/barnehagestyrer vil være fiendtlig innstilt i møte med deres erfaringer, overbevisninger, perspektiver og innspill. Alle skoler bør, og de fleste skoler vil, ta imot personlige og konstruktive kommentarer fra foreldre og vurdere dem nøye. Mange vil sette pris på at foreldre engasjerer seg, og engasjementet vil gjøre det enklere å foreta eventuelle endringer på tross av potensiell motstand fra noen lærere eller foreldre. Se den interessante og viktige artikkelen på Utdanningsdirektoratets nettsider: Betydningen av hjem-skole samarbeid.
2. STÅ SAMMEN. Hvis flere foreldre deler de samme bekymringene, vil dette veie atskillig tyngre for skolen enn om bare én person henvender seg. Før dere henvender dere til skolen, er det avgjørende at dere sammen snakker om erfaringer, kunnskap og bekymringer som dere ønsker å kommunisere. Men pass på at dere ikke oppildner hverandre på en slik måte at det skapes en ubehagelig eller fiendtlig atmosfære på møtet med rektor. Det er viktig å ikke la uenigheten gå på personer og komme med anklager, men å holde seg til fakta. Vær nøyaktig og saklig i alle utsagn om hva barna blir undervist i. Dokumentér med erfaringer, eksempler og skolebøker.
3. VERDIKOLLISJON. Forklar på en vennlig og saklig måte deres bekymringer om at deres familiers syn på kjønn, identitet og/eller seksualitet kolliderer med skolens sekulære og relativistiske undervisning om disse temaene. Vær konkret og vis f.eks. utvalgte sider i skolebøker som barna deres bruker, og forklar uroen dere opplever.
Presiser tydelig at dere vil at barna deres skal lære å respektere og vise nestekjærlighet overfor alle mennesker, uten unntak, og at dere ikke på noen måte ønsker at de skal se ned på andre eller delta i mobbing.
4. DOKUMENTASJON. Respekter rektors/lærerens erfaring og faglighet, men ikke ta det som en selvfølge at de kjenner alle detaljer i de nye Læreplanene, skolebøkene og i materiell fra Utdanningsdirektoratet. I tillegg til sider i skolebøker kan det derfor være nyttig å ta med kopier av eventuelle sentrale dokumenter som hjelper dere å begrunne hva dere opplever utfordrende.
5. VARIABEL RESPONS. Noen ganger kan rektor ha vært uvitende om anliggender og problemer dere målbærer og vil kanskje umiddelbart iverksette tiltak. I andre tilfeller kan det hende at lærere eller rektor på en skole har en agenda og et fokus som de promoterer på en ensidig og aktivistisk måte. Da bør dere innstille dere på flere møter, og kanskje også ende opp med å gå videre til høyere instanser i undervisningssystemet.
6. INNSYNSRETTEN. Fordi skoler utdanner barn på vegne av foreldrene, bør det aldri være noe problem at skolen deler arbeidsplaner og annet materiale som brukes for å undervise barna deres. Hvis en skole nekter å gi tilgang til slikt materiale, kan dere skrive til skolen og oppgi hva dere ønsker kopier av, og forklare at dere sender forespørselen i henhold til Offentlighetsloven og retten til innsyn.
7. FORELDREANSVARET. Husk at det er dere som er foreldre og har ansvar for barna deres. Vær respektfull og høflig, men også tydelig og bestemt. Ikke gi skolen et påskudd til å avvise bekymringene deres fordi dere fremstår som urimelige, støtende eller aggressive. I tillegg til å legge fram deres uro og bekymring, vil det oftest være en konstruktiv tilnærming å be om råd fra skolens ledelse i løpet av samtalen(e). Forbered noen konstruktive spørsmål før møtet, f.eks. noe à la disse: "Hva vil dere foreslå at vi skal gjøre?" "Hva ville dere ha gjort hvis dere var oss?" "Hva slags informasjon om undervisning og aktiviteter kan vi forvente fra skolen?"
8. FLEKSIBILITET. Selv om dere som foreldre har rett til å bli informert om alle aspekter ved undervisningen, har ikke foreldre noe veto over det skolen underviser. Men fordi kompetansemålene i Læreplanen i stor grad må tolkes og brukes med skjønn, er ikke skolen pålagt å undervise i ulike fag med samme fokus og framstilling som enhver lærebok. Når det f.eks. dreier seg om kapitler som er et slags ekko fra Rosa kompetanse og skeiv teori – bl.a. om «kjønnsidentitet» og «kjønn» – kan skolene velge å bruke andre innfallsvinkler og ressurser enn skolebøkenes, uten at skolen dermed bryter med læreplanene.
9. HÅNDBOK. Utdanningsdirektoratet har laget en nyttig Håndbok i tilsyn som det er verdt å kikke på dersom dere bestemmer dere for å klage på et vedtak eller på mangel på innsynsrett.
10. KLAGEPROSESS. Hvis dere etter noen møter med rektor opplever at dere ikke har kommet til noen løsning eller akseptabelt kompromiss, må dere følge skolens klagepolicy eller prosedyre. Den ligger trolig på skolens hjemmeside. Dersom dere har fulgt skolens prosedyrer fullt ut og fortsatt ikke er fornøyd med skolens svar, kan dere ta klagen videre til Statsforvalteren (Fylkesmannen) eller til Utdanningsdirektoratet.
11. LIVSSYNET DERES HAR BETYDNING. Hvis deres bekymring og uro baserer seg på livssynsmessige årsaker og argumenter – ved siden av biologiske og vitenskapelige – vil kanskje skolen sitere personer fra det samme livssynet som ikke har innvendinger til skolens undervisning. Det bør ikke avlede dere. En skole har plikt til å ta hensyn til elevers kulturelle og livssynsmessige bakgrunn, og dette handler om hver enkelt elevs konkrete bakgrunn, og ikke om hva andre eventuelt måtte tro eller mene om samme sak. (Se bl.a. §2-3a i Opplæringsloven.)
12. EKSTERNE AKTØRER. Forhør dere om det er noen eksterne organisasjoner som bidrar i skolens undervisning eller som har produsert materiell som skolen bruker. Still spørsmål, f.eks.: Hvilket ansvar har disse eksterne aktørene i timene? Har de hele undervisningen alene, eller samarbeider de med læreren? Er læreren til stede i klasserommet? etc. Dere bør eventuelt i ettertid finne ut mer om aktørene og eventuelt presentere for skolens ledelse eksempler fra deres materiell neste gang dere møtes. Er budskapet fra de eksterne aktørene i tråd med det skolen egentlig ønsker å formidle?
13. SKRIFTLIG OPPSUMMERING. Hvis møtet har ført til muntlige avtaler eller beslutninger, er det nyttig å følge opp samtalen med en e-post til rektor og eventuelt andre som deltok på møtet. Takk for møtet og oppsummer det som ble avtalt. Be om tilbakemelding på om dere har misforstått noe.