Hva sier Læreplanen 2020 og Opplæringsloven om det som skal prege undervisningen i alle fag på norske skoler?
Dette er loven som gir innhold og retning for alt som skjer i norske skoler. I 2024 planlegges det å introdusere en ny, revidert Opplæringslov.
§ 1-1 er lovens formålsparagraf. Denne viktige og interessante paragrafen sier blant annet at undervisningen skal fremme "vitskapleg tenkjemåte".
Læreplanen 2020
I 2020 ble det introdusert nye læreplaner for alle fag i grunnskolen – etter mange års arbeid. De nye læreplanene kalles også Kunnskapsløftet 2020, og prosessen blir kalt Fagfornyelsen.
I "overordnet del" av Læreplanen 2020 – som gir prinsipper og føringer for alle fag – finnes det et kapittel kalt Kritisk tenkning og etisk bevissthet.
Innledningen lyder slik:
Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet. Opplæringen skal gi elevene en forståelse av kritisk og vitenskapelig tenkning. Kritisk og vitenskapelig tenkning innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer.
Det er god grunn til å spørre: Gjelder ikke "kritisk og vitenskapelig tenkning" i spørsmål som dreier seg om kjønn og seksualitet?
Hvor er den kritiske og vitenskapelig tilnærmingen til temaet "kjønnsidentitet" i lærebøkene? Faktum er at framstillingen i stadig større grad er preget av uvitenskapelige påstander og bevisst språkforvirring: Ulike "kjønnsidentiteter" blir direkte og indirekte framstilt som om det handler om nye biologiske kjønn i tillegg til mann og kvinne.
Er det i tråd med læreplanens ideal om "kritisk og vitenskapelig tenkning" når f.eks. Aschehougs lærebok i Samfunnsfag, ARENA 5, formidler at det finnes flere enn to kjønn? Se bl.a. side 241-242 der den ikke-binære ungdommen August uten noen reservasjoner og motforestillinger får fortelle 5-klassingene at det finnes flere kjønn?
August forteller: "Da jeg ble født, gjetta legene på sykehuset at jeg var en jente. Det trodde de andre voksne på, men da jeg gikk på videregående skole, måtte jeg fortelle dem at legene tok feil." August ønsker at alle skal bruke det kjønnsnøytrale pronomenet "de/dem" i stedet for "han/hun" når "de" blir omtalt.
I Lærerveiledningen til Arena 5 finnes det ingen problematisering i møte med denne type utsagn og påstander. Tvert imot. Det eneste læreren skal oppfordre elevene til, er å lære av August. Ja, en oppgave med fire spørsmål i elevboka heter nettopp dette: "Hva kan vi lære av August?"
På side 256-258 i Lærerveiledningen til Agenda 5 blir læreren instruert til å lede elevene gjennom samtale, spørsmål og svar, oppgaver, definisjoner av en rekke begreper, fordypning, "Aksjon", quiz og "Spør eksperten".
Målet med undervisningen om temaet "kjønnsidentitet" er ikke til å misforstå: Elevene skal hjelpes til å tilegne seg en tenkning omkring kjønn og kjønnsidentitet som er i tråd med skeiv teori og radikal kjønnsideologi. Elevene i 5. klasse blir dessuten oppmuntret til å reflektere over hva slags kjønnsidentitet de selv har, og eventuelt dele det med klassen ...
En av øvelsene som læreren skal lede, heter "Hva ville du ha svart?" Her skal elevene på 10-11 år vurdere og tenke over (uten å si det til klassen) om de synes det er lett eller vanskelig å svare på spørsmål som dette:
Hva er din kjønnsidentitet? Lett eller vanskelig å svare på?
Hvilke pronomener vil du at folk skal bruke når de snakker om deg? Er det viktig for deg? Lett eller vanskelig å svare på?
Har du hatt samme kjønnsidentitet hele livet? Lett eller vanskelig å svare på?
Forstår menneskene rundt deg hvilken kjønnsidentitet du har nå? Hva betyr det for livet ditt? Lett eller vanskelig å svare på?
Har du opplevd at noen blir sinte på deg på grunn av kjønnsidentiteten din? Hva gjør du da? Lett eller vanskelig å svare på?
Osv ....
Et viktig dokument om Fagfornyelsen fra regjeringen i 2017.
