Hvordan snakke med barna våre om LHBT+-tematikk?

INVITASJON TIL MEDARBEIDERSKAP. Denne teksten er ikke «fasiten» på spørsmålet i overskriften. Det finnes mye mer vi kunne ha sagt, men vi har her samlet en del viktige momenter og råd som vi tror kan bli til hjelp. Hvis du som forelder har erfaringer, tips eller råd som kan være nyttige for andre, setter vi stor pris på å høre fra deg. Kanskje kan vi integrere innspillet ditt i teksten nedenfor – selvsagt uten å nevne navnet ditt.

Dersom teksten inneholder råd eller formuleringer som du mener er uheldige, eller at viktige momenter mangler, er vi glade for tilbakemeldinger.


Klikk her og les artikkelen som et tre siders PDF-dokument:

Hvordan snakke med barna våre om LHBT-tematikk
.pdf
Download PDF • 162KB

ALDER, MODENHET OG SITUASJON. Det er innlysende at innhold og fokus i samtalene med barnet vårt er helt avhengig av barnets alder, modenhet, erfaringer, vennegjeng, påvirkning og undervisning i barnehage eller skole, bruk av sosiale medier, osv. Hver forelder må vurdere og velge når, hvor, hva og hvordan man vil ta initiativ til å prate om disse tingene. En hovedregel er at samtalene våre, og initiativene vi tar, må være alderstilpasset, slik at vi ikke tar opp temaer (i detalj) som barnet ikke er klart eller modent for. Én ting er sikkert: Når det gjelder spørsmål om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet, blir barna våre utsatt for en kontinuerlig påvirkning på mange arenaer. En regelmessig dialog der vi inviterer barnet vårt til å dele av sine opplevelser, tanker og følelser på dette temaområdet, bør være idealet. Som forelder bør vi ikke gå og vente på at barnet vårt skal ta opp slike temaer med oss, men vi bør selv ta initiativet. Det kan skje ved hjelp av enkle spørsmål ved middagsbordet, på en tur sammen i skogen eller i bilen, ved samtaler etter høytlesing eller TV-program, ved godnatt-ritualet om kvelden, osv.


Foreldre skal selvsagt ikke presse inn tematikken kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet i tide og utide. Men vi må være sensitive for signaler, kommentarer, ordbruk, endringer i atferd, osv. Som barn født i en internett-tidsalder helt forskjellig fra vår egen oppvekst, og med en påtrengende sex-fiksering, er det viktig å ikke være naiv og uansvarlig i relasjon til hva våre barn blir utsatt for og påvirket av.


EN NY TID. Et spørsmål som stadig flere foreldre stiller seg, lyder omtrent slik: «Datteren min i fjerde klasse fant nettopp ut at hun har en klassekamerat som sier hun er trans. Hvordan kan jeg hjelpe jeg henne å forstå hva dette betyr, og hvordan hun bør forholde seg til dette?»


Eller: «Vi fant nettopp ut at en 16 år gammel fetter av vår sønn på 11 år, nå identifiserer seg som ikke-binær. Vi er usikre på hvordan vi skal forklare dette for sønnen vår.»


Slike og liknende situasjoner vil stadig flere barn, voksne og familier møte. Antallet unge – og unge voksne – som identifiserer seg som LHBT+ har vokst kraftig de siste årene, og det er lite som tyder på at dette kommer til å endre seg. Stadig flere barn og unge er usikre på kjønnsidentiteten sin, eller mener at de er LHBT+, ikke-heterofile, ikke-binære e.l.


Selv om barnet ditt ikke selv har slike følelser eller opplevelser, kjenner de sannsynligvis minst én annen person som har det.


Håpet vårt er at momentene og rådene våre vil være ressurser og gi frimodighet til mange foreldre, slik at de kan hjelpe barna sine til å forstå noen grunnleggende kjensgjerninger og holdninger i tematikken LHBT+.

Noen nyttige stikkord i samtaler med barna våre om kjønn og seksualitet


På bakgrunn av livssynet ditt velger du som forelder selv innfallsvinkel, innhold og fokus i samtaler omkring disse sentrale begrepene.


A) SANNHET og RELATIVISME. Alt er ikke relativt. Det finnes mange allmenngyldige sannheter.


B) RETT OG GALT. Etikk og moral, livets kjøreregler, grunnleggende verdier, religiøse bud, etc.


C) NATUR- og LIVSLOVER, ORDNINGER, DESIGN. Virkelighetsforståelsen, vitenskap, livets grunnvoller, etc.


D) KJÆRLIGHET. Mer enn følelser. Ulike typer kjærlighet. Kjærlighet og seksualitet, etc.


E) TOLERANSE. Toleranse forutsetter uenighet. Toleranse er ikke det samme som relativisme eller likegyldighet.


F) OVERBEVISNING og MOT. Grunnleggende sannheter og verdier vi bygger livet på, og som vi er villige til å kjempe for. Hva er aller viktigst for meg/deg? Hvordan vil jeg forsvare mine dypeste overbevisninger? Finnes det noe jeg/du er villig til å dø for?

6 viktige momenter i samtaler med barna våre om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet

1. Snakk med barnet ditt på alderstilpassede måter om hensikten med at vi er skapt som to kjønn og hensikten med seksualiteten.

Gjør dette ut fra ditt eget livssyn og dine grunnleggende verdier. Ha et positivt fokus, ikke start med det du er negativ eller avvisende til. Ta gjerne utgangspunkt i deres egen familie, og fortell om hva som betyr mye for deg når det gjelder kjønn og seksualitet. Snakk også sammen om noen av forskjellene på det du og familien deres tror og mener, og det mange andre mener. Forklar på en respektfull måte at det finnes mange meninger og overbevisninger i Norge om hva som er sant angående kjønn og seksualitet.


2. Vær tydelig på nulltoleranse i møte med mobbing – både på skolen, blant venner og på nettet.

Mobbing er uakseptabelt, uansett hvilket livssyn vi har. Hjelp barnet ditt til å bestemme seg for aldri å mobbe, men tvert imot forsvare medelever og venner mot alle typer mobbing på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.


Snakk også med barnet ditt om det selv er blitt mobbet, ertet eller utsatt for ubehagelig press, eller er redd for å oppleve det – f.eks. hvis hun eller han problematiserer det som sies i skolebøkene eller av læreren, eller blir tatt ut av undervisningen og ikke deltar i Pride-markeringer på skolen. Sørg for at barnet ditt kjenner seg trygg til å fortelle deg om alle slike episoder.


3. Snakk med barnet ditt om at det ikke er mulig å skifte biologisk kjønn, verken for barn eller voksne. Det er bare mulig å endre utseendet og måten å være på.

Hvem de er som gutt eller jente i dag, er den de vil være resten av livet. Barn – spesielt små barn – lærer ofte om kjønn og kjønnsroller gjennom lek. Ikke fraråd barn fra å delta i leker der de spiller det motsatte kjønn. Men minn dem om forskjellen på lek og virkelighet. Det er foreldres ansvar og et grunnleggende uttrykk for kjærlighet å hjelpe barnet på alle mulige måter til å bli glad i kroppen og kjønnet de er født med.


4. Snakk med barnet ditt om kjønnsroller og kjønns-stereotypier.

Forklar at bare fordi en gutt liker å være med i aktiviteter som mange synes er "feminine", som f.eks. å bake, sy eller være sammen med mindre barn, betyr ikke det at han er mindre gutt av den grunn. Det samme gjelder jenter som liker kulturelt «maskuline» aktiviteter.


Bekreft regelmessig barnet ditt som gutt eller jente, og ikke begrens hva det vil si å være gutt eller jente ut fra kulturelle, tradisjonelle og kommersielle stereotypier. Gi barnet ditt (og alle barn du kjenner) frihet til å være «gutte-jente» eller «jente-gutt» uten noen gang å så tvil om hvilket kjønn barnet har. Oppmuntre både barn, ungdommer og voksne i din omgangskrets til å utvide rommet for hva det vil si å være gutt og jente.


Forklar barnet ditt (og eventuelt andre barn) at de kan få et enda mer spennende og meningsfylt liv når det liker å gjøre ting som ikke alle andre venner eller venninner gjør. La barnet få være og gjøre ting som ikke er «vanlige» for sitt kjønn, uten å være usikker på eller snakke om at barnet ditt kanskje er «født i feil kropp» -- noe som vitenskapelig sett ikke er mulig og alltid vil være en alvorlig feilslutning.


5. Sørg for at du som forelder viser respekt for barnets jevnaldrende i holdninger, ord og handlinger.

Snakk ikke nedsettende og avvis ikke barn som mener at de er det motsatte kjønn e.l. Inviter dem i stedet inn i hjemmet ditt. Behandle dem som du ville ha gjort med alle andre venner av barnet. Barnet ditt vil modellere holdningene sine etter det de ser hos deg.


Selv små barn kan forstå noen av de følelsesmessige problemene som et barn på deres alder opplever når de føler seg annerledes enn sine jevnaldrende med hensyn til kjønn og seksualitet. Barn (og voksne!) kan lære å bli venner og stå opp for andre, selv om de ikke nødvendigvis er enige om alt.


Med litt større barn kan det være nyttig å tenke høyt sammen med dem om hva som må til for å kunne snakke om kjønn og seksualitet på en vennlig og respektfull måte. Forklar at det ikke handler om å overbevise andre om at de tar feil, men om å hjelpe vennene deres til å oppdage at det finnes andre måter å tenke og leve på.


6. Snakk med barnet ditt om han eller hun noen gang har vært usikker eller forvirret om kjønn, kjønnsidentitet, seksualitet, o.l., dersom du skulle se noe som kan tyde på det.

Dette rådet gjelder primært litt større barn. Inviter barnet ditt til å dele disse opplevelsene med deg. Forklar barnet ditt at følelser ikke er det samme som identitet. Kroppen vår forteller mye mer om vår identitet som gutt eller jente enn følelsene våre gjør.


Kroppen vår har enten kvinnelige eller mannlige egenskaper, XX-kromosomer hos kvinner og XY-kromosomer hos menn i hver eneste celle, produksjon av østrogen hos kvinner og testosteron hos menn, produksjon av egg hos kvinner og sæd hos menn, kvinnelige og mannlige kjønnsorganer. Alt dette er noe medfødt, stabilt og livsvarig. Følelser – ikke minst i puberteten – er noe flyktig, foranderlig, varierende og kan bli påvirket av livsfaser, omstendigheter, omgivelser og gode og vonde opplevelser. Vår identitet – hvem vi dypest sett er – går mye dypere enn følelser. Identitet er et svært sammensatt spørsmål og tema som ikke kan forklares med enkle og endimensjonale svar.


(Publisert av redaksjonen i Foreldrenettverket.no i juli 2022.)


Siste innlegg

Se alle